Kan vi få «spanske tilstander» i Norge?
Togene stanser midt i ødemarken. Mobilnettet svikter. Folk blir sittende fast i heisen. Det høres ut som starten på en katastrofefilm – men det skjedde nylig i Europa.
Det omfattende strømbruddet rammet millioner av mennesker da det startet noen minutter over klokken 12, mandag 28. april.
Plutselig stoppet alt opp: T-banevogner, kjøpesentre, flyplasser. Heiser stoppet, og elektroniske låser sperret folk inne i sine egne hjem. Internett-trafikken stupte – med 90 prosent i Portugal og 80 prosent i Spania.
Sykehus måtte utsette behandlinger og ty til nødstrøm for å redde liv. Butikker gikk tomme for varer i løpet av få timer. Oljeraffinerier stanset. Kjedebutikker som IKEA og Lidl måtte stenge dørene.
– Utfallet i Spania og Portugal viser hvor avhengige vi som samfunn er av stabil kraftforsyning, sier Tobias Bang-Hansen, rådgiver for strømnett og beredskap i Fornybar Norge.
Han minner om at det norske kraftsystemet er bedre rustet – det er mer distribuert og derfor mindre sårbart for store, landsdekkende utfall. Men det betyr ikke at vi kan senke skuldrene.
– Feil kan oppstå lokalt og regionalt. Og i Norge, med kalde vintre og elektrisk oppvarming i de fleste hjem, blir konsekvensene fort alvorlige, sier han. I befolkningstette områder på Østlandet har bare halvparten av boligene alternativer til oppvarming.
Les mer her: Etter kun tre døgn med strømbrudd vil Norge slite
Klimaendringer gjør kraftsystemet vårt mer utsatt.
– I fremtiden vil vi få mer ekstremvær, som vil kunne legge ytterligere press på kraftnettet, med økt fare for at vi kan få hyppigere og lengre utfall. Vi må derfor bygge et nett for fremtiden som evner å stå imot slike hendelser, påpeker han.
Styrket infrastruktur, bedre digital overvåking og raskere feilhåndtering må til. Ved å bruke energien vår smartere, ruste kraftnettet for fremtiden og få opp kraftutbygging raskt vil Norge stille mye sterkere i møte med eventuelle krisesituasjoner.
Les mer her: 15 strakstiltak for å tette Norges store kraftgap
Samtidig må folk flest bli bedre forberedt på at strømmen faktisk kan bli borte.
– Befolkningen må tenke gjennom hvordan de selv kan klare seg i en slik situasjon, gjøre tiltak – og øve på krisesituasjoner, sier Bang-Hansen.
Trusselvurderingene for 2025 peker også på en økende risiko for cyberangrep og sabotasje mot kritisk infrastruktur – også her hjemme.
– Vi må styrke vår motstandskraft både i det digitale og fysiske rom, og sikre vår evne til rask gjenoppretting. Da trenger vi folk med rett kompetanse og reparasjonsmateriell på lager, særlig når det gjelder kritiske komponenter, sier han.
Bang-Hansen trekker frem erfaringer fra Ukraina, der energisystemet har vært under kontinuerlig angrep:
– Der har overkapasitet i produksjon og overføring redusert konsekvensene av Russlands angrep. Det viser hvor viktig det er å bygge robusthet inn i systemet – før krisen kommer.
Når strømmen går, forsvinner også kommunikasjonskanalene. Uten mobilnett, internett og radio blir det vanskelig for myndighetene å gi folk viktig informasjon.
– I tillegg må befolkningens motstandskraft mot desinformasjon styrkes for å unngå spredning av feilinformasjon, som kan svekke tilliten i samfunnet.
Strømbruddet i Sør-Europa bør være en vekker.
Ikke fordi vi nødvendigvis skal frykte at det samme vil skje i Norge morgen, men fordi vi har et mulighetsvindu til å forberede oss bedre – både som samfunn og enkeltpersoner.
– Vi må tørre å stille oss spørsmålet: Hva gjør vi den dagen lyset faktisk går – ikke bare i én time, men i flere dager, sier Bang-Hansen.
.jpg)
