Én av tre kommunale bygg har alvorlige avvik. Samtidig står industriprosjekter i kø for å få strøm. Nå ber ingeniørene om kraftgrep for både bygg og energisystem.

– Norge har for lite ny kraft på vei inn, et strømnett som ikke tåler belastningen og et forbruk som er for høyt. Det er en farlig kombinasjon, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

I den ferske rapporten Norges tilstand 2025 har RIF analysert tilstanden for 13 sentrale sektorer i samfunnet – fra skoler og sykehjem til kraftverk og energiforsyning. Hver sektor er vurdert både for teknisk tilstand fra karakter 1–5, samt en pil som viser om utviklingen frem mot 2035 går i riktig retning eller ikke.

Sløser strøm i gamle bygg

Kommunale og fylkeskommunale bygg er blant områdene som kommer dårligst ut. Og én av tre har så alvorlige tekniske avvik at de må oppgraderes eller utbedres for å holde forsvarlig standard.

– Mange gamle skoler, sykehjem og idrettshaller sløser store mengder strøm. Det handler både om dårlig isolasjon, gamle vinduer, utdaterte tekniske anlegg og mangel på smart energistyring, sier Skudal Hansteen.

RIF anslår at det vil koste 168 milliarder kroner å få byggene opp til akseptabel standard. Men det kan også gi store gevinster.

– Ved å oppgradere byggene, installere solceller og bruke kjent teknologi som varmegjenvinning og smart styring, kan kommunene frigjøre store mengder strøm til bruk i industri og næringsliv. Dette handler ikke bare om vedlikehold og godt inneklima. Det er også et potensielt viktig kraftgrep somNorge trenger, sier hun.

For å få fart på arbeidet mener RIF Enova må få større handlingsrom, og at støtteordningene til energieffektivisering må treffe bedre– særlig for tiltak som reduserer strøm til oppvarming. Og det er det offentlige som må gå foran.

– Når kommuner og fylker oppgraderer skolene og sykehjemmene sine, blir det bedre både for dem som jobber der og dem som bruker byggene. Samtidig kuttes strømregningen. Det er god bruk av fellesskapets penger, sier Skudal Hansteen.

Rødt varsel for strømnettet

Dagens kraftsystem – både produksjon og distribusjon – får karakter 4 av 5 i rapporten, noe som tilsier at tilstanden i dag teknisk setter god. Men fremtidsutsiktene er langt mørkere. Både kraftproduksjon og strømnett får rød pil, som betyr at utviklingen går i feil retning.

– Det er ikke dagens tilstand som bekymrer mest, det er det som venter oss. Norge har for lite ny kraft på vei inn, for lite effekt, og et strømnettsom ikke tåler den veksten vi vet kommer, sier Skudal Hansteen.

Allerede i dag står mange industriprosjekter i kø for å få koble seg til nettet – og ventetiden øker.

– Det er behov for å korte ned tiden det tar å få godkjent nye prosjekter, og sørge for at de viktigste får strøm først. I tillegg må det tas i bruk teknologi som gjør at en får mer ut av eksisterende nett, sier hun.

Etterlyser felles kraftplan frem mot 2035

RIF mener det er behov for en samlet plan for kraftutbygging frem mot 2035, der vannkraft, sol, vind og havvind sees i sammenheng. Og tempoet må opp. Et viktig grep er raskere og enklere konsesjonsbehandling. Her mener RIF at Norge kan lære av Sverige.

– I Sverige har myndighetene foreslått at vanlige konsesjonssøknader skal behandles på tre måneder, og mer kompliserte saker innen seks til ti. Det er et godt eksempel til etterfølgelse. Norge bør innføre tilsvarende tidsrammer og samtidig forenkle regelverket – særlig for prosjekter med lavt konfliktnivå, som solkraft på tak og grå arealer, sier Skudal Hansteen.

RIF mener også at det ligger mye ubrukt potensial i oppgradering av eksisterende vannkraftverk.

– Mange eldre vannkraftverk kan produsere mer kraft hvis de får nye turbiner eller utvidede rørgater. Energikommisjonen har anslått at Norge kan hente ut minst 6 TWh ekstra innen 2035, og enda mer hvis reglene blir enklere og investeringen mer lønnsom, sier Skudal Hansteen.

Hun understreker at dette blir ekstra viktig når mer av strømmen kommer fra sol og vind, som varierer med vær og vind.

– Når det blir mer ujevn kraftproduksjon, trenger Norgekilder som kan levere strøm raskt når det trengs. Der er vannkraften helt avgjørende. Ved å oppgradere eksisterende anlegg, og kanskje legge til pumpekraft eller større rørgater, får en både mer effekt og bedre lagringskapasitet, sier hun.

– Strøm er grunnmuren i samfunnet

Rapporten advarer også mot økt sårbarhet og svakere beredskap i kraftsystemet. Flere store strømbrudd i Europa det siste året viser hvor galt det kan gå.

–  Strømbruddet som rammet Spania og Portugal i april, der over 60 millioner mennesker mistet strømmen, er en alvorlig advarsel. Myndighetene må ta kraftsystemet like alvorlig som helseberedskap og forsvarsbygg. Strøm er grunnmuren for alt fra drift av sykehus, kontorvirksomhet, industri og kollektivtrafikk til oppvarming og husholdning i våre hjem. Uten strøm stopper samfunnet opp, sier Skudal Hansteen.

Selv om leveringssikkerheten i Norge er høy, med 99,985prosent i 2024, minner RIF om at de siste desimalene også teller.

– De 0,015 prosentene med strømbrudd kan ramme hardt, særlig for kritiske funksjoner i helsevesenet, transport og beredskap. Det er ikke mulig å sikre seg 100 prosent mot strømbrudd. Men Norge må få et kraftsystem som tåler mer vær, mer vind og større variasjoner. Det handler om trygghet i hverdagen, sier hun.

‍